Urea Concentration in Bulk Milk as an Indicator of the Protein Supply at the Herd Level

Abstract

Levels of urea in bulk milk from 80 herds were analysed twice monthly during 1 year to study herd variations and effect of season (Experiment 1). The overall (mean ± s) was 4.7 ± 1.3 mmol/1 ranging from 1.4 to 10.0 mmol/1. Generally, the urea levels were high in summer and early autumn and during this period there were 3 peaks, the first one at the beginning of June, the second one in the middle of July and the third one at the end of September. The peaks reflected feed changes and use of fertilizers commonly practized in the area.

In another study samples of bulk milk were obtained from 49 herds using single forage diets with fresh grass silage and standardized concentrate mixtures (Experiment 2). In these herds all feed components given on the day of urea sampling were weighed as accurately as possible and a sample of the silage was taken for chemical analyses and determination of in vitro digestibility. Mean level of crude protein (CP) in silage dry matter was 15.6 ± 2.2 % and average dietary digestible crude protein (DCP) per feed unit (FU) was 146 ± 16 g. In all herds the protein levels in the total daily ration were equal to or above recommended standards. Urea concentration in bulk milk was significantly affected by the GP content in silage, level of dietary DGP and amount of DCP/FU. In energy deficient herds relatively high urea values were obtained without any great surplus of protein. Yield did not significantly affect the urea concentration in bulk milk.

Sammendrag

Måling av urea i tankmelk ble foretatt for å studere årstidsvariasjoner og variasjoner mellom besetninger (Forsøk 1). Melkeprøver ble tatt hver 14. dag fra 80 besetninger i perioden mai 1983—mai 1984.

Ureamiddel for samtlige prøver var 4,7 ±1,3 mmol/1 og konsentrasjonen i enkeltprøver varierte fra 1,4 til 10,0 mmol/1. Ureanivået var generelt noe høgere i beitetiden enn i innefôringsperioden. I beitetiden ble det registrert tre ureamaksima (primo juni, medio juli og ultimo september). Disse maksima reflekterte gjødslingsrutiner og fôrforandringer som er vanlige i området.

I en annen undersøkelse ble ureanivået i tankmelk relatert til fôringa i besetninger (n = 49) med ensidig bruk av grassurfôr og standard kraftfôrblandinger (Forsøk 2). Daglig tilførsel av surfôr og kraftfôr ble kontrollert og surfôrprøver undersøkt ved hjelp av kjemiske analyser og bestemmelse av in vitro fordøyelighet. Gjennomsnittlig råproteininnhold pr. kg surfôrtørrstoff var 15,6 ± 2,2 %, og mengde fordøyelig råprotein pr. fôrenhet (FE) i den totale dagrasjon var 146 ± 16 g i middel for alle besetninger. Proteinforsyningen i besetningene var høgere enn anbefalte normer eller på linje med disse. Ureanivået i tankmelk var signifikant positivt korrelert til råproteininnholdet i surfôr, tilført mengde fordøyelig råprotein pr. ku og nivå av fordøyelig råprotein pr. FE i dagsrasjonen. Ved energiunderskudd var ureanivået ofte relativt høgt selv på moderate proteinrasjoner. Det ble ikke påvist noen signifikant sammenheng mellom ydelse og ureakonsentrasjonen i tankmelk.

Undersøkelsen viser at bestemmelse av urea i gårdstankmelk kan brukes til å avspeile forholdet mellom protein og energi i fôrrasjonen på besetningsnivå. Ved ensidig bruk av grassurfôr og standard kraftfôrblandinger etter norm, kan også ureamålinger i tankmelk brukes for å avspeile råproteininnholdet i surfôr.