Selenium and Glutathione Peroxidase Levels in Lambs Receiving Feed Supplemented with Sodium Selenite or Selenomethionine

Abstract

Twenty-one 6 months old female lambs were divided into 7 groups and fed a basal diet containing 0.13 mg Se/kg. The basal diet was further supplemented with 0, 0.1, 0.5 or 1.0 mg Se/kg either as sodium selenite or as selenomethionine, and was fed for 10 weeks. Both feed additives produced an increase in the selenium concentration in the tissues analysed. Significant correlations were found between the concentrations of selenomethionine or sodium selenite added to the feed and the subsequent tissue levels. However, the selenium levels seemed to plateau at approximately 0.5 mg Se/kg of supplemented sodium selenite. The total glutathione peroxidase (GSH-Px) activity of the tissues increased when the selenium supplementation increased from 0 to 0.1 mg/kg for both selenium compounds. With further increase in selenium supplementation the GSH-Px activity in the tissues plateaued except in the blood where the activity continued to rise with increasing selenomethionine supplementation. The selenium dependent GSH-Px activity in the liver rose with increasing selenomethionine supplementation, but approached a plateau when 0.1 mg Se/kg as sodium selenite was added to the feed. The selenium concentration in whole blood responded more rapidly to the selenium supplementation than did GSH-Px activity. The experiment indicates that the optimal selenium concentration in the feed is considerably higher than 0.1 mg Se/kg, and that selenium levels of 1.0 mg/kg in the feed do not result in any risk for the animals or the consumers of the products.

Sammendrag

Enogtyve 6 måneder garnie søyelam ble delt i 7 gruppetr og fôret med et grunnfôr inneholdende 0,13 mg Se/kg (tørrvekt). Fôret ble til-satt henholdsvis 0, 0,1, 0,5 og 1,0 mg Se/kg som natriumselenitt eller selenomethionin og fôret i 10 uker. Både natriumselenitt og selenomethionin økte selenkonsentrasjonen i de undersøkte organene, men na-triumselenitt nådide et maksimum når tilskuddet kom opp i 0,5 mg Se/kg. Signifikante positive korrelasjoner ble funnet mellom nivåene av seien i de undersøkte organene og den mengden seien som ble tilsatt fôret som natriumselenitt eller selenomethionin. Den totale GSH-Px aktiviteten i organene økte når selentilskuddet økte fra 0 til 0,1 mg/kg for begge setlenforbinidelsene. Når selentilskuiddet økte videre fra 0,1 mg/kg fikk vi ingen videre økning i GSH-Px aktiviteten bortsett fra i blod hvor aktiviteten økte med økende tilskudd av selenomiethionin. Den seienavhengige GSH-Px aktiviteten i lever økte med økende tilskudd av selenomethionin, mens den nådde et platå ved 0,1 mg Se/kg som natriumselenitt. Selenkonsentrasjonen i blodet svarte raskere på selentilskuddet enn tilfellet var for GSH-Px aktiviteten. Det er vist i dette forsøket at det optimale selennivået i fôret ligger vesentlig høyere enn 0,1 mg/kg, og at et selennivå i fôret på 1,0 mg/kg ikke medfører noen risiko for dyrene eller konsumentene av produktene.