Comparison of Plasma Progesterone, Transrectal Ultrasound and Pregnancy Specific Proteins (PSPB) used for Pregnancy Diagnosis in Reindeer

Abstract

The study aimed to compare plasma progesterone concentrations, rectal ultrasonography and plasma concentrations of pregnancy-specific protein B (PSPB) used for pregnancy diagnosis in reindeer. A total of 1595 blood plasma samples were collected between 1991 and 1996 from 3 semidomestic reindeer (Rangifer tarandus tarandus) herds on the Norwegian mainland (Magerøy, Sørøy, Filefjell) and from 92 wild Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus). Samples were collected between January and late April. Plasma levels of progesterone and PSPB were measured and used as indicators of pregnancy. In addition, animals from the Filefjell herd and the Svalbard reindeer were investigated using transrectal ultrasound. The results showed that plasma progesterone lower than 7 nmol l⁻¹ rarely occurs in females diagnosed pregnant either by ultrasound or by observing a calf at foot 7 months after blood sampling. A very good agreement was found between plasma progesterone and PSPB when used for pregnancy diagnosis. On the Norwegian mainland, but not to the same extent on Svalbard, a high proportion of females with a high progesterone concentration was diagnosed not pregnant by ultrasound. This probably reflects a high rate of false negative diagnoses by the ultrasound method rather than false positives in the progesterone analysis.

Sammendrag

Hensikten med undersøkelsen var å sammenlikne plasmakonsentrasjonen av progesteron, rektal ultralydundersøkelse og plasma konsentrasjonen av drektighetsspesifikt protein B (PSPB, pregnancy-specific protein B) brukt for drektighetsdiagnose hos rein. I alt 1687 plasmaprøver ble tatt i perioden 1991–1996, d.v.s. 1595 fra 3 tamreinflokker (Rangifer tarandus tarandus) fra Magerøy, Sørøy og Filefjell; og fra 92 Svalbardrein {Rangifer tarandus platyrhynchus). Prøvene ble tatt fra Januar til slutten av April. Plasmanivåene av progesteron og PSPB ble brakt for å indikere drektighet. Dyr fra Filefjellflokken og Svalbard ble i tillegg undersøkt med ultralyd. Resultatene viste at plasma progesteron lavere enn 7 nmol l⁻¹ sjelden forekommer hos simler diagnostisert drektige med ultralyd eller ved at det ble observert kalv ved foten 7 måneder etter prøvetaking. Det var meget god overensstemmelse mellom plasma progesteron og PSPB når metodene ble brukt for drektighetsundersøkelse. I Filefjellflokken, men ikke i samme grad på Svalbard ble en høy andel simler med høyt progesteronnivå diagnostisert ikke drektige med ultralyd. Dette representerer sannsynligvis en høy andel falske negative diagnoser med ultralydmetoden og ikke falske positive diagnoser med progesteronmetoden.