Yersinia Enterocilitica Infection in Goat

Abstract

The distribution of agglutinating antibodies to Yersinia enterocolitica type 2 in sera from goats in an infected herd, and in 190 other animals from different parts of the country was studied. The faecal excretion of Yersinia enterocolitica from the same animals was also examined. Experimental inoculations of two goats were carried out. The serological results indicate that subclinical cases had occurred in the infected herd during the enzooty and during the following months. Faecal excretion of the organism was observed during the first month after the acute phase of the disease. It was found to be difficult to induce the disease experimentally, but clinical signs were observed in 1 goat after injection of live Yersinia enterocolitica intraperitoneally. The Widal-titre rose to 1/1250 during the first 2 weeks after the inoculation and then fell to 1/80 during the next 2 months. The serological results indicate infections with Yersinia enterocolitica, if a Widal-titre of at least 1/80–1/160 in the first month after the acute phase of a disease and a fall to a low level during the following months are found. Among animals from different partst of the country 16.3 % had a Widal-titre which indicated infection with Yersinia enterocolitica during the previous 3–6 months.

Sammendrag

En har undersøkt konsentrasjonen av agglutinerende antistoffer mot Yersinia enterocolitica type 2 hos klinisk syke og friske geiter i en infisert besetning. Utskillelsen av bakterien i feces fra de samme dyrene ble også undersøkt. De serologiske resultatene tyder på at subkliniske tilfeller av infeksjon med Yersinia enterocolitica bar forekommet i det aktuelle tidsrommet. I den første måneden etter enzootien ble bakterien isolert fra feces fra noen av dyrene, men senere kunne den ikke påvises.

Eksperimentell podning av to dyr per os gav ingen kliniske symptomer, men ved injeksjon av levende bakterier intraperitonealt ble kliniske symptomer observert. Det ene dyr ble noe nedstemt og fikk 10s avføring samtidig med at bakterien ble isolert i fra feces. Widaltitret økte fra < 1/10 til 1/1250 i løpet av de første ukene etter at de kliniske symptomer var observert. Konsentrasjonen av agglutinerende antistoffer i serum sank så i løpet av 2 måneder til 1/80. De serologiske resultatene fra disse to undersøkelsene synes å tyde på at et Widaltiter på minimum 1/80–1/160 i løpet av den første måneden etter inntrådt akutt sykdom, fulgt av en nedgang i løpet av de kommende måneder, kan betraktes som et indikasjon på infeksjon med Yersinia enterocolitica.

Serum fra geiter fra ulike kanter av Norge blev også undersøkt, og 16,3 % hadde et Widal-titer som tydet på at infeksjon med Yersinia enterocolitica hadde forekommet i løpet av de siste 3–6 månedene. Bakterien ble imidlertid ikke påvist fra feces fra noen av disse dyrene.