Osteochondrosis and Arthrosis in Pigs

Abstract

Eight feeding experiments, each comprising 48 boars or gilts, were carried out. The factors feed level, Ca, P and protein levels were varied within practical physiological limits. The animals were slaughtered at close to 100 kg live weight. Lesions in joints and bones were of a noninfectious, non-rachitic nature and of the osteochondrosis and arthrosis type. Ten to 12 g Ca and approx. 10 g P/kg ration gave histomorphologically seemingly more optimum structure of the spongious bone tissue and a higher ash percentage in bones than 7 g Ca and 6 g P, or unbalanced mineral levels in the ration. However, there was no significant difference in degree or incidence of joint and bone lesions between mineral groups. Neither were there such differences present between feed level groups or protein level groups. This may for the feed level groups be partly due to the low feed level pigs having a longer period of time during which they were highly susceptible to the development of lesions. The low feed level animals had longer long bones at 100 kg live weight than the high feed level animals. The length of the vertebral column was, however, approximately similar in the 2 feed level groups. The angles of the condyles and head of the femur according to the length axis were influenced by feed level or growth rate, most probably by an effect on the endochondral ossification.

Sammendrag

I åtte foringsforsøk, hvert med 48 råner eller purker, ble faktorene fórstyrke, Ca, Ρ og proteinnivå variert innenfor praktiske fysiologiske grenser. Dyra ble slaktet ved 100 kg levende vekt. Lesjonene i ledd og knokler var av ikke-infeksiøs, ikke-rakitisk natur, og av typen Osteochondrose og arthrose. 10–12 g Ca og ca. 10 g Ρ per kg fór ga histomorfologisk tilsynelatende en bedre struktur av spongiøst beinvev, og en høyere askeprosent i knoklene enn 7 g Ca og 6 g P, eller ubalanserte mineralnivåer i fóret. Det var imidlertid ingen signifikante forskjell er i grad eller frekvens av ledd- og knokkellesjoner mellom mineralgruppene. Det var heller ingen slike forskjeller tilstede mellom fórstyrkegrupper eller proteinnivågrupper. Dette kan for fórstyrkegruppenes vedkommende delvis skyldes at dyr på lav fórstyrke hadde en lengre leveperiode hvor de var lett mottagelige for leddlesjoner. Dyr på lav fórstyrke hadde lengre rørknokler ved 100 kg levende vekt enn dyr på høy fórstyrke. Lengden av hvirvelsøylen var imidlertid svært lik i de to fórstyrkegruppene. Vinkelen for vekstlinjen til caput og for condylene på femur, i forhold til lengdeaksen, var påvirket av fórstyrke eller veksthastighet, mest sannsynlig ved en virkning på den endochondrale forbeining.