Factors Related to Dairy Herds with a High and Low Incidence of Ketosis

Abstract

Factors associated with the incidence of ketosis were studied in 10 herds with a high incidence of the condition (H herds) and 12 herds with a low incidence, (L herds), based on available production data and one-day recordings undertaken once in each herd.

Annual milk yield was at the same level in H and L herds. Fat-corrected (4% standard) maximum daily milk yield was significantly lower, and the corresponding % milk fat significantly higher, in the H herds. Feeding control showed that about one fattening feed unit more of roughages was fed per cow per day in the L herds, in which the roughage diet was also more varied.

In the H herds, plasma acetoacetate and free fatty acid levels were higher 2–30 and 31–60 days after calving, whereas plasma glucose levels were lower 2–30 days after calving. The acetoacetate level in morning milk and in blood plasma before feeding were significantly correlated (r = 0.971). The estimated energy balance for cows 2–60 days after calving was at the same level in both herd categories. The study design used did not appear to be suited for revealing causal factors as a basis for preventive action in herds with a high incidence of ketosis.

Sammendrag

Undersøkelsen ble gjennomført for å klarlegge mulige årsaksfaktorer som grunnlag for forebyggende tiltak i besetninger med mye ketose. Materialet omfatter 10 besetninger med en høy insidens og 12 besetninger med en lav insidens, og bygger på tilgjengelige produksjonsdata sammen med en-dags registreringer som ble foretatt en gang i hver besetning.

Årlig mjølkeytelse var på samme nivå i de to besetningsgruppene. Fett-korrigert høyeste dagsavdrått var signifikant lavere, og den korresponderende % mjølkefett var signifikant høyere i H besetningene. I gjennomsnitt ble det brukt ca. 1 fetningsfôrenhet mer med grovfôr pr. ku pr. dag i besetningene med lite ketose, samtidig som grovfôrrasjonen var mer variert.

I besetningene med høy insidens var plasmakonsentrasjonen av acetoacetat og frie fettsyrer i høyere i periodene 2–30 og 31–60 dager etter kalving, mens glukoseverdiene var lavere 2–30 dager etter kalving. Energibalansen for enkeltkyr ble beregnet på grunnlag av a) estimert levendevekt og fettkorrigert mjølkemengde på kontrolldagen, og b) gjennomsnittstall når det gjelder opptak av grovfôr, sammen med individuelle tildelte kraftfôrmengder. For kyr i perioden 2–60 dager etter kalving var gjennomsnittlig balanse positiv, og på samme nivå, i de to besetningskategoriene. Registreringsoplegget viste seg ikke å være egnet til klarlegging av årsaksfaktorer som grunnlag for forebyggende tiltak på en tilstrekkelig mate.