Diagnostic Alternatives Used by Veterinary Surgeons for the Recording of Udder Diseases in the Norwegian Health Card System for Cattle

Abstract

A questionnaire, in which 7 cases of udder disease were described, was distributed to 890 veterinarians in Norway. They were requested to classify the cases according to the diagnostic alternatives listed in the Norwegian Health Card System for Cattle (NHCSC). The NHCSC recordings are used for progeny testing of bulls, for disease monitoring, and for research purposes. The aim of this study was to evaluate the quality of the recordings for udder diseases. The questionnaire was answered by 633 veterinary surgeons. Four cases of clinical mastitis (CM) with abnormal secretion as well as other clinical signs of inflammation were correctly classified as CM by almost 100% of the veterinary surgeons. A cow in the final stage of lactation, showing no clinical signs except for clots in the milk, was considered not to be a clinical case by more than 25% of the veterinary surgeons. A typical case of subclinical mastitis (SM) was reported as SM by 83% of the veterinary surgeons, and as CM by 16%. A subclinical case with a recent history of clots in the secretion was classified as SM by 66% of the veterinary surgeons, but almost 40% either reported CM as their sole diagnosis or considered the case to be CM in combination with SM. Of the clinical cases, those exhibiting marked local signs of inflammation and a systemic reaction were correctly classified as acute clinical mastitis (ACM) by 96%–98% of the veterinary surgeons. In the NHCSC, the diagnostic alternatives for cases of CM are ACM and chronic clinical mastitis (CCM). One case, for which the diagnosis subacute clinical mastitis was appropriate according to standard definitions, was classified as CCM by 66%), and as ACM by 6%. Based on the information given in the questionnaire, the diagnosis for 2 of the clinical cases could have been either ACM or CCM, and for both cases each of these 2 alternatives was reported by more than 43% of the veterinary surgeons. A teat lesion, which was present together with ACM in one cow, was reported by 91% of the veterinary surgeons.

Sammendrag

Et spørreskjema som inneholdt beskrivelse av 7 jursjukdomskasus, ble sendt ut til 890 veterinærer i Norge. Tilfellene skulle klassifiseres i henhold til de diagnostiske alternativene som finnes i helsekortsystemet for storfe. Helsekortregistreringene blir benyttet til avkomsgransking av avlsokser, til sjukdomsovervåkning og til forskningsformål. Hensikten med studien var å vurdere kvaliteten av helsekortregistreringene for jursjukdommer. Spørreundersøkelsen ble besvart av 633 veterinaerer. Fire kliniske mastittilfeller med unormal melk og andre inflammasjonssymptomer ble korrekt klassifisert som klinisk mastitt av nesten alle veterinaerene. Et tilfelle som befant seg i sluttlaktasjonen, og hadde slintrer i melka som eneste kliniske symptom, ble ikke klassifisert som klinisk av mer enn 25% av veterinaerene. Et typisk subklinisk tilfelle ble klassifisert som subklinisk av 83% av veterinaerene, mens 16% diagnostiserte tilfellet som kronisk klinisk mastitt. Et annet subklinisk tilfelle, der det var gitt opplysninger om funn av slintrer i melka for noen dager siden, klassifiserte 66% av veterinaerene som subklinisk mastitt, men nesten 40% anga klinisk mastitt, enten som eneste diagnose eller i kombinasjon med subklinisk mastitt. De kliniske tilfellene der det forelå allmennpåkjenning og tydelige lokale inflammasjonssymptomer, ble korrekt klassifisert som akutt klinisk mastitt av 96%–98% av veterinaerene. I helsekortsystemet for storfe registreres klinisk mastitt enten som akutt klinisk eller kronisk klinisk mastitt. Et tilfelle med subakutt klinisk mastitt ble diagnostisert som kronisk klinisk mastitt av 66% og som akutt klinisk mastitt av 6%. I to tilfeller var det ikke mulig, på grunnlag av opplysninger oppgitt i spørreundersøkelsen, å avgjøre om den korrekte diagnosen var akutt eller kronisk klinisk mastitt. I begge tilfeller var hvert av disse alternativene benyttet av mer enn 43% av veterinærene. En speneskade som opptrådte samtidig med akutt klinisk mastitt hos samme ku, ble angitt av 91% av veterinærene.