Factors Prior to Dry Period Associated with High and Low Levels of Cow Milk Somatic Cell Counts in Next Lactation

Abstract

Data from a randomized controlled field study of selective dry cow therapy were used in which 686 cows had been allocated to 2 control groups (sampling only or placebo) or 2 therapy groups. Possible factors from previous lactation were assessed in determining their association with the probability of ‘failure’, designated as a cow milk somatic cell count (CMSCC) of greater than 399000 per ml in geometric mean of several measurements during subsequent lactation. Success cows were those with a CMSCC of less than 200000 per ml. For our analyses, this targeted 187 success cows and 186 failure cows. Therapy was given as a total dose of 400000 IU penicillin and 100 mg neomycin per infected quarter as dry cow preparation once, or as a lactation formula with a total dose of 1.2 million IU penicillin and 1200 mg dihydrostreptomycin per infected quarter during a 1-week period. Significant factors in the predictive model for success included therapy, low level of CMSCC (geometric mean of the 3 last tests) in previous lactation, low level of CMSCC (weighted by daily milk yield mean) in the herd, young cows, and not having had a case of treatment for chronic clinical mastitis. Additional information on the probability of failure in treated and untreated cows can be predicted by number of quarters infected with Staphylococcus aureus approximately 1.5 months before drying off. The models derived are considered for use as tools in selective treatment and culling decisions.

Sammendrag

Et behandlingsforsøk ved avsluttende laktasjon (sining) av kyr ble benyttet for å identifisere faktorer assosiert med sannsynligheten for suksess (n = 187) eller fiasko (n = 186) bedømt ut fra kucelletall i neste laktasjon. Suksesskyr var kyr med lavere enn 200 000 pr. ml i geometrisk middel kucelletall hele neste laktasjon, mens fiaskokyr hadde høyere enn 399 000 pr ml i hele neste laktasjon. Forsøket hadde 4 forsøksgrupper; en gruppe kyr med bare prøvetaking, en med placebo med basegrunnlaget av Benestermycin® vet. ”LEO”; en gruppe med Benestermycin® vet. ”LEO” og en gruppe med Leocillin® med dihydrostreptomycin vet. ”LEO”. Det ble benyttet logistisk regresjonsanalyse korrigert for effekt av kluster på gårdsnivå for å identifisere mulige risikofaktorer. Faktorer av betydning for å forutsi suksess ut fra modellen var lavt kucelletall (geometrisk middel av de 3 siste tester i kukontrollen) i forregående laktasjon, lavt beregnet buskapscelletall ut fra alle kucelletall (veid på melkemengde på kontrolldato) i hele forsøksperioden, yngre kyr (alder), og fravær av behandling for kronisk klinisk mastitt i foregående laktasjon. Tilleggsinformasjon om sannsynligheten for at ku ble en suksess eller fiasko etter en tørrperiode i både behandlede og ubehandlede kyr var antall kjertler infisert med Staph, aureus 45 ± 32 dager før avsining. Kyrne som ble klassifisert som fiaskokyr hadde 2,1 til 2,9 ganger så stor sjanse til å tilhøre den gruppen som ikke var behandlet med antibiotika ved avsining i forhold til de som var behandlet med antibiotika. Det var ingen betydelig forskjell mellom de to typer behandlingsregimer med antibiotika. På det materiale som var selektert til forsøket hadde denne modellen en sensitivitet og spesifisitet på 70% for å klassifisere suksess og fiaskokyrne i korrekt gruppe. Modellene som ble utledet blir vurdert som hjelpemidler til beslutningstagen om selektiv behandling i tørrperioden eller som støtteverktøy i utrangeringsbeslutninger.